Endre din egen skjebne

Sosial psykologi er moro og interessant. Det var et av mine favorittfag da jeg gikk på skolen, og nå har jeg lyst å skrive om et fenomen i sosial psykologien som absolutt er relevant til personlig utvikling. Dette fenomenet heter Locus of control og handler om hvor stor grad mennesker tror at deres liv styres av eksterne krefter, eller hvor vidt de mener at man er herre over sitt eget liv.

Mange mennesker velger å ta til takke med hva de har. Kanskje de ikke er lykkelige på den måten at de har opplevd suksess, bestått store utfordringer eller ofte føler mestringsfølelse. De er kanskje akkurat tilfreds nok til at de innfinner seg i sin livssituasjon. Så har du de som vet og kjenner på seg at de ikke har nådd sitt fulle potensial. De som tror på at man kan endre sin egen skjebne og konstruere sin egen virkelighet. De som setter seg store mål og jobber for å nå de. Sistnevnte eksempel har stor Locus of control.

Noen ganger kan det oppleves som om det er store krefter i sving som forandrer din kurs i livet. Er det virkelig sånn at ditt liv styres av eksterne krefter, og hvor mye kan man forandre selv? Hvordan man opplever livet har mye å si på en selv. Hviliken holdninger man har og hvilken begrensninger man har lagt for seg selv – ubevisst. Det er virkelig slik, at de fleste mennesker lar seg begrense av det som oppleves som eksterne krefter, et eller annet begrenser dem. Kanskje de er redd for hva andre kommer til å si, kanskje de tviler på sine egne evner. Vel, frykt og tvil kommer kun fra ett sted – deg selv.

En situasjon er som den er, inntill du setter din mentale merkelapp på den, enten som positiv eller negativ. Alt ligger i tolkningen som du selv gjør deg. Ser du hvordan du kan være din egen fiende? Du ønsker noe, men allikevel ikke, pga frykt og tvil som kommer innenfra. Vel, dette kan man gjøre noe med, ved hjelp av noe vi kaller «re-frames» – hvilket betyr at man endrer sin egen holdning til noe. Det som før var kjedelig blir spennende, det som var skremmende blir en utfordring.

Akkurat hvordan man gjør dette kommer helt an på saken, men generelt kan jeg si at man fokuserer på det som er positivt framfor det som er negativt. La oss si du er i en situasjon der du ønsker å foreta deg noe, f eks forlate jobben du har utdannet deg til for å satse på noe eget, men du er redd for hva andre skulle tenke om deg. «Hva vil familien si? Jeg har jo tatt X utdanning for å jobbe som Y, tenk på alle som kommer til å le dersom jeg feiler?».

Her manifisterer frykten og tvilen seg som en hindring til å nå det målet du egentlig ønsker å nå. Hva er viktigere, hva andre tenker eller din egen lykke og fremgang? Den viktigste personen i livet er deg. Det er du som står opp og lager mat til deg selv, du tjener penger slik at du skal overleve, du tenker tanker som omhandler deg selv. I situasjonen ovenfor fokuseres det på hva andre vil tenke. Dette er jo helt ulogisk i forhold til hvordan du ellers lever livet ditt, for du lever det primært for din egen skyld. Derfor kan man i eksempelet ovenfor heller fokusere på hva du egentlig ønsker.

Den kjente filosofen Kierkegaard grunnla eksistensialismen og sto for at det er mennesket som skaper sin egen sjebne, det er en selv som lager veien, den er ikke der fra før. Han var også opptatt av hvordan et menneske lever, fremfor hvordan det kunne leve dersom det hadde utnyttet sitt potensial. For her er det ofte et stort gap. I følge Coaching hva-hvordan-hvorfor (S. gjerde 2008) bygger eksistensialistisk filosofi på tre sentrale ideer:

1. Eksistensen går forut for essensen: Måten vi lever vårt liv på, er bestemmende for hva og hvem vi er. Vi blir den vi er gjennom våre handlinger og vårt engasjement i disse handlingene.
2. Autensitet (ektehet, troverdighet og pålitelighet): Vi kan ikke leve vårt liv som om det var forutbestemt. Vi må ta aktivt del i livet og gjøre det om til noe spesielt – slik vi vil det skal være. Et autentisk menneske søker etter sin indre veiviser og er sann mot seg selv.
3. Valg og forpliktelse: Vi står konstant overfor ulike valg. Vi er alene ansvarlige for våre valg og kosekvensene av disse.

Med dette tankesettet til grunn har man med en gang åpnet opp for nye muligheter enn dersom man lar seg rive med strømmen og lar «sjebnen» bestemme. Man innehar Locus of control. Kontroll over livet.

Men hva med det man faktisk ikke har kontroll over? Forhold mellom venner og kjæreste f. eks? Si du er i ferd med å starte et forhold til noen, men du vet ikke om det kommer til å ende opp slik du ønsker det. Noe av denne uvitenheten synes jeg en del av den spenningen som ofte oppstår i en slik situasjon, og jeg ønsker den velkommen – så sant jeg vet at jeg har gjort mitt.

Du kan ikke ta kontroll over andre sitt liv, kun ditt.