Leksjon 9 – Suksessfulle holdninger til målet

Hva man gjør når man møter motstand?

La oss være ærlige, hvem som helst kan sette seg et mål, legge en plan, og jobbe mot et mål.
Men det som er sikkert, er at også denne “hvem som helst” kommer til å møte motstand, frustrasjon, og smerte.

Her er det mange som faller i fra.

Noen ganger er det slik det skal være.

Andre ganger gir man opp for tidlig.

Det som uansett er viktig å tenke på er hva slags holdninger man har til måloppnåelse. Har du tenkt over hvor mye motstand du er i stand til å takle? Hvor ligger din smertegrense?

STIKKORD: Ta for seg frustrasjon og negative tanker. Si at disse forstyrrer motivasjonen, som ligger der under.

Forventninger og press

Hva slags forventninger du har til målet bestemmer også hvor stor eller liten skuffelsen din blir om du ikke når det.
La oss si du hadde forventet å nå målet ditt på 3 måneder, men så ser du at du ikke en gang er halvveis når du egentlig er ferdig.
Ville du vært skuffet da?
Det ville nok jeg. Og det tror jeg kanskje du også ville ha vært.
Det er helt greit å være skuffet når man ikke når målene sine slik man hadde planlagt. Men du skjønner, det kommer an på hva man legger i målene sine.
En meget vanlig feiltolkelse er at man legger for mye i målene sine. Og det er kanskje litt paradoksalt at jeg sier dette i et kurs som nettopp går ut på å nå sine mål.
Men av og til møter jeg mennesker som satser alt på ett kort. De forventer at når de når målet sitt, først da kan de tillate seg å være glade. Eller, de forventer at alt skal forandre seg i livet sitt, kun pga dette målet.

En slik begrenset tankegang kan prege livet ditt i negativt grad. Forestill deg deg skuffelsen du ville følt med en slik holdning.

Jeg mener en god holdning til måloppnåelse, er å så klart ha et sterkt ønske, og håp om å nå målet – og det er det.

La oss si du ønsker å spare opp 100.000 til en reise. Når dagen kommer hvor du skulle hatt pengene, må du innse at du bare har halvparten. Du har 50.000 og det blir ikke den reisen du hadde forestilt deg.

Nedtur!
Og det er greit. Det ble ikke det du i utgangspunktet ønsket.
Men hva sitter du igjen med?
Men du har 50.000. Disse pengene ville du kanskje ikke hatt om du ikke en gang satte deg et mål om å spare 100.000

2 fremgangsmåter med hver sine fordeler og ulemper

Alt eller ingenting

Har du noen gang hørt om personer som har gjort store, på grensen til ekstreme endringer i livet sitt? Det finnes mange slike mennesker, og et eksempel er Arild Haugen som da han var i tenårene bestemte seg for å bli verdens sterkeste mann. Han la om hele livet sitt for å nå dette målet, med trening, kosthold, de rette kontaktene, konkurranser og reiser. Han nådde ikke det opprinnelige målet sitt, men han ble nummer 2.

Sikkert en skuffelse der og da, men alt han har opplevd frem til da kom som en gevinst av at han jaktet det ene målet om å bli nummer 1.

Det har åpnet opp nye karrieremuligheter for han, og helt sikkert gitt han mye igjen, selv om han ikke ble verdens sterkeste mann.

Essensen her, er at man satser ALT for å nå målet sitt.

Jeg har hørt personer i denne kategorien som sier at det er ingen vei utenom enn å nå målet mitt. Det SKAL skje. Det er alt eller ingenting, og målet er selve gullskatten de MÅ få tak i.

Når de bestandig målet sitt?

Nei.

Får de mye tilbake uansett? Helt klart.

Faremomenter:
Det ene målet vil ikke nødvengivis gjøre en så stor forskjell som man kanskje tror på forhånd. Det er fare for at man opplever at målet ikke var den nøkkelen til lykke, man i utgangspunktet trodde.

Fordeler:
Ingen er så målbevisste, motiverte, disiplinerte og strukturerte.

Veien til målet

Den andre fremgangsmåten er ikke like ekstrem, og det er kanskje her de fleste kjenner seg igjen.

Essensen er å ha et helikopterperspektiv, hvor man ser de store sammenhengene mtp sitt eget liv, og mål man setter seg.

Om du bruker denne tilnærmingen vet du at det ikke alltid er målet som er det utslagsgivende, men veien mot målet. Du vet at målet kan forandre seg, og at du ikke nødvendigvis kommer til å nå det – men du er også klar over hva slags gevinster du kan få på veien mot målet. I motsetning til forrige tilnærming.

Du bruker ikke målet som en lykkepille, men som et steg til å utvikle deg og opplever nye erfaringer.
Du vet at målet setter en retning, og det holder i mange tilfeller for deg.

Faremomenter:

Det kan være vanskelig å sette klare mål. Det kan være vanskelig å vite når man skal endre eller legge vekk målene sine.

Fare for at man faktisk ikke når målene man setter seg, og at man blir udisiplinert – noe som igjen kan føre til frustrasjon.

Fordeler:
Mindre press. Mer balanse og harmoni i livet.
Tenk litt over hvilke av disse tilnærmingene som ligger nærmest for deg.

Uansett hva svaret ditt er, vil det være hensiktsmessig å se på hva som kan skape motstand når det kommer til målene dine.

La oss se på de vanligste følelsene som skaper motstand og hindringer, og mine forslag til løsninger på disse.

Motløshet – når du har gått fra å være optimistisk til å bli det de fleste kaller realistisk. Jeg har erfart at mange tror de er blitt realister, når de egentlig bare har mistet motet. Å være realist er ikke det samme som å ha mistet troen på seg selv, eller det man driver med. Motløshet kommer ofte som en følge av neste følelse

Mangel på motivasjon – Når motivasjonen har sunket signifikant og det er vanskelig å føle seg oppglød og entusiastisk med tanken på å utføre de oppgaver som trengs for å nå målet.

Løsning: Den typiske motivasjonskurven i et prosjekt, viser høy motivasjon i begynnelsen, før den blir lavere og typisk er på sitt laveste i midten, og om man kommer seg gjennom den perioden, vil motivasjonen øke i takt med hvor nærme slutten man befinner seg. Mangel på motivasjon, vil altså gå i en naturlig kurve. Det å overvinne mangel på motivasjon, kan simpelthen begynne med å erkjenne at det er helt naturlig at motivasjonen vil synke underveis mot et mål.

Flere løsninger kan være å minne deg selv på hvorfor du faktisk har satt deg dette målet, og hva det vil gi deg å nå målet ditt.

Overveld – Når du føler det er så mye å begynne på at du ikke begynner i det hele tatt. Det er vanskelig å prioritere oppgavene og legge en plan som du føler du kan mestre. Som regel kommer dette av at det er for mange ting å gjøre. Det er kaotisk og uoversiktlig.

Løsning: Se på selve grunnen(e) til at du føler deg overveldet. Tillat deg selv å del opp oppgavene du må utføre, og sett av kort tid til de. Altså: Gjør oppgaver av mindre størrelse, over et kortere tidsrom. Du vil da se at oppgavene du må utføre er mer overkommelige, og ikke så skremmende som først antatt.

(for) høye Forventninger – når du har forventet deg at ting skulle gå bedre enn de gjorde, eller at en oppnåelse av et delmål ikke ga deg like gode følelser som du trodde det skulle gjøre.

Frustrasjon – henger sammen med punktet ovenfor. Ting går ikke som planlagt, du er ikke like motivert som du skulle ønske, det går tregere, etc.

Frykt – Når du er redd og usikker på å bevege deg ut på ukjent grunn, redd for f. eks eksponering, redd for å feile, eller til og med redd for suksess.

Universelle prinsipper for å takle følelser som skaper motstand og stagnering

Som du nok vet, vil ingen av disse følelsene være hensiktsmessige mtp at du skal nå ditt mål. Det er kanskje derfor de skaper så stor motstand, da de kan bli sett på som unyttige og direkte skadelige i forhold til progresjonen din mot et mål.

Nå er det slik at det er en del av livet å oppleve uønskete følelser, og det er ikke alltid direkte knyttet til målet ditt, selv om de kan være det og. Om du har noen personlige strategier for å håndtere uønskete følelser i livet ditt, vil de fungere i denne sammenhengen og.

Men hva om du klarer å akseptere de? Hva om du klarer å akseptere at du føler på motstand i form av negative følelser?

Vi har en tendens til å bli oppslukt av slike følelser, og la de påvirke humøret vårt. Når vi føler oss oppslukt i negative følelser gjør det noe med vår tilstand, og kreativiteten, disiplinen og følelsen av glede forsvinner.

Følelsene fungerer som en blokkade for ressursene våre.

Og når vi ser konsekvensene av dette, vil motstanden for følelsene vi ikke ønsker å oppleve bare bli større.

Jeg mener at det verste man kan gjøre er å ønske en følelse bort. Det er dog en helt naturlig reaksjon, men det også en selvmotsigende måte å håndtere følelsene på.

Om du ønsker en følelse bort, bør du gå motsatt vei.

Aksepter at den er der, og observer den i kroppen din.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here