Det sosiale spillet: Del 1

0
1251

Man finner det sosiale spillet over alt. Det begynner i tidlig barndom og slutter ikke før ens død. Når et barn får et eple eller enn annen godsak fra en gammel tante, vil det ikke tenke på å uttrykke takknemlighet ved å si takk, før mor eller far lærer det å si det. På samme måte som det må lære seg bordskikk, ikke gå fra bordet før de andre er ferdig med å spise. Det er vanlig folkeskikk å hilse på bekjente man tilfeldigvis treffer på, og unnskylde seg dersom man blir nødt til å spørre en fremmed på gata om hva tiden er.Disse elementene er den del av en sosialiseringsprosess de fleste med normal oppdragelse går igjennom. Man lærer seg gode normer, folkeskikk og de generelle sosiale reglene. Dette er såpass grundig internalisert i oss at vi ikke engang tenker på det når vi takker for å få pengene tilbake i kassen. Det mange ikke vet, er at det ikke trenger å stoppe med det. Man kan gå videre og utvikle seg i det ”sosiale spillet”, uansett utgangspunkt. Er man for eksempel veldig sjenert og ukomfortabel i offentlige situasjoner, kan man gjøre noe med det. Ved å prøve seg fram, akseptere sitt utgangspunkt og den motgangen som følger med, og ved å pushe sin komfortsone, vil man etter hvert utvikle seg og bli mer trygg. La oss ta et eksempel. Per liker ikke den uønskete oppmerksomheten han får når han går inn i en buss, og setter seg alltid ved det første setet han ser. Dette virker hemmende og gir han alltid en dårlig følelse når han skal ta bussen. Nå har han bestemt seg for å gjøre noe med dette. Hans komfortsone er nå det første setet han ser, å måtte gå lenger ville være å gå utenfor denne sonen. Jo mer han er utenfor sin egen komfortsone, desto større blir den.

I ukjente omgivelser vil en ubevisst eller bevisst konstant søke etter informasjon som kan hjelpe en å innrette seg omgivelsene. Det oppstår automatisk en slags konformitet som gjør at man ikke ønsker å skille seg ut, men heller gjøre det ”normale”. Dette fører til at man følger en gruppes normer, kanskje på bekostning av ens egne normer. Dette kan igjen føre til en konflikt mellom et individs oppfattelse av seg selv i forhold til gruppas tilhørighet. Som for eksempel: http://www.dagbladet.no/2008/11/21/magasinet/sportmagasinet/fotball/3778684/

Mange mennesker har tatt det skrittet å bryte ut av det sosiale fengselet de føler de tilhører, som eksempelet ovenfor. Det finnes mennesker som spiller det sosiale spillet annerledes enn den vanlige mannen i gata. De bryter normer og de fastsatte sosiale reglene – og de gjør det på en positiv måte som gagner dem selv, men i kjølvannet også andre. Omtrent enhver kjendis har gjort dette. En hver vellykket person har gjort dette. Det finnes utallige historier om folk som kommer fra et dårlig utgangspunkt, som har klart å oppleve suksess ved å ikke bry seg om hva andre folk har sagt, ikke la seg knekke av motgang, som uansett har jobbet hard for å nå målet sitt, nemlig det å klare det umulige!

Hva med deg? Lar du deg styre av konformitet, eller bruker du den gruppetilhørigheten konformiteten presenterer som et verktøy for din og andres fordel? Blir du i din egen komfortsone, fremfor å pushe deg selv? Spiller du det sosiale spillet riktig?

DEL
Forrige artikkelThe spotlight effect
Neste artikkelDet sosiale spillet: Del 2