Som jeg har nevnt tidligere finnes det utallige store personligheter som er kjent for sine gode handlinger, og ett fellestrekk med alle er at de har tatt skrittet og bryte ut av sin sosiale rolle. Man kommer ingen vei dersom man lar seg lede av andres meninger.
Jeg leser for tiden a new earth av Eckart Tolle, og i denne boken står det noe veldig interessant om de forskjellige rollene man spiller. Man oppfører seg annerledes i forhold til sjefen sin kontra en god venn. Når man skal handle i butikken går man automatisk inn i rollen som kunde og selgeren som jobber der har gått inn i rollen som selger, ens egen oppførsel stemmer ikke overens med den man egentlig er. Og hvem er man egentlig? Vanskelig spørsmål, men jeg tror jo mer du føler du må tilpasse deg, jo mindre av deg selv tilbyr du.
I en ideell verden ville man sluppet å tilpasse seg noen, uansett sosial status, men saken er at dette gjør man automatisk og i enkelte situasjoner må man gjøre det. Derfor er det viktig å kalibrere bevisst, og sette fokus på at ”nå tilpasser jeg meg, dette er ikke den jeg er. ” Slik slipper man unødvendig identifisering med roller og på den måten blir kommunikasjonen med et annet menneske mer ekte. Du er ikke rollen din, du vet at du gjorde om på oppførselen din fordi du trodde situasjonen krevde det.
Er din kjerne svak eller sterk? Dersom du har en svak kjerne vil du kanskje identifisere deg i større grad av eksterne faktorer. Har du en sterk kjerne vil du ikke i så stor grad identifisere deg ut i fra hva f. eks andre sier om deg. Du vil ikke tilpasse deg så mye i en viss situasjon. Dette har jeg skrevet om før.
Rollespillet begynner tidlig, antakelig i barndommen. Tenk deg en unge som tilfeldivis en dag lager et pent mønster i perler. Barnets mor ser dette og gir han/henne gode tilbakemeldinger. Barnet får positiv respons på noe det har gjort. Som kjent liker barn positiv respons, så barnet vil gjerne ha mer av dette, og måten å få det på er å lage flere pene mønstere. Etterhvert blir det viden kjent i familien at dette barnet er den kreative og kunstneriske i familien. Tadaa! Vi har fått en rolle barnet må leve opp til. Kanskje det liker rollen, kanskje ikke. Uansett vil familien rundt ubevisst eller bevisst behandle dette som en som er kreativ og kunstnerisk. Dette eksempelet var satt på spissen, men det illustrerer faktisk et viktig element i oppdragelsen som vanligvis følger en oppover i voksenlivet.
Utnytt dine roller
Det å utnytte sine forskjellige roller, eller riktigere sagt – personlighetstrekk, er noe alle gjør. Kanskje uten å tenke over det. Som Jules sier til Vincent i Pulp Fiction like før de skal entre rommet og hente kofferten til Marcellus; Come on, let’s get into character. Skal du f. eks møte svigermor for første gang vil du nok opptre på en annen måte enn ellers, og du vil ta på deg snill gutt/jente-masken. Fordi du kanskje uten å tenke over det har dratt fram de personlighetstrekkene som vil passe best hos svigers vil du også opptre i henhold til de. Altså, kanskje du demper dine sterke meninger, eller ler av noe du ellers ikke ville ledd av? Dette skjer fordi du tilpasser deg situasjonen du befinner deg i for å få innpass hos svigers. Man kan faktisk dra paraleller til steinalderen da mennesker måtte tilpasse seg stammen for å ikke bli utstøtt. Blir du ikke akseptert av svigers dør du! 😛
Hvertfall, det kan være en fordel å være bevisst på hvilken situasjoner du skal dra frem ulike deler av din personlighet, det kan gagne deg mer enn du kanskje tror. I en situasjon der du har «Snill gutt-masken» på vil du faktisk opptre genuint slik en snill gutt ville opptredd, nettopp fordi du har dratt frem de best egnede personlighetstrekkene som kreves i en slik situasjon. Du projiserer den «beste deg».
Kanskje er du kjent som den smarte i gjengen? Kanskje du er kjent som den ville, eller den rolige, eller den som tar avgjørelser? Uansett hva du er kjent som, vil mennesker rundt deg behandle deg etter det sterkeste personlighetstrekket ditt. Dette vil igjen forsterke det eventuelle personlighetstrekket. Det skapes en slags forventning til deg i forhold til at du skal leve opp til rollen din. Så vær bevisst på hvilken rolle du har i de forskjellige situasjoner og tenk over; Er det du som definerer rollen din, eller er det rollen din som definerer deg?
