Jeg møter Michael de Vibe hjemme i leiligheten hans på Marienlyst. Ikke overraskende fremstår han som en rolig ogbehagelig person, og latteren skal vise seg å sitte like rundt hjørnet under hele intervjuet. Denne mannen er virkelig et levende bevis på hva stressmestring og oppmerkomhetstrening kan gjøre for en. Han tilbyr meg en kopp te og vi sitter oss ned i hver vår sofa for det som skulle bli ikke bare et intervju, men en virkelig inspirerende samtale.
Hva er egentlig oppmerksomhetstrening?
– Oppmerksomhetstrening handler om å bli oppmerksom på det som er i dette øyeblikket. Og å anerkjenne det som er, på en vennlig og ikke-dømmende måte.
Michael fortsetter…
– Sinnet er en kontinuerlig prosess, med tusenvis av tanker om dagen. Det som ofte skjer, er at mange henger seg opp i en av disse tankene, og gjør den spesifikke tanken så mye viktigere enn de andre. Man identifiserer seg meg den. Sinnet har en sterk tiltrekningskraft på vår oppmerksomhet, og da er fort gjort å bli uoppmerksom på det som skjer ellers i oss og utenfor oss.
Blir du noen gang sint, eller stresset?
– Hehe, ja. Jeg som alle andre kan også bli sint og stresset i visse situasjoner. Men da gjelder det å bli oppmerksom på tilstanden sin, og anerkjenne følelsene og tankene man har på en vennlig måte.
Man kan ikke akseptere andre før man har akseptert seg selv. Dersom man lar seg irritere over andre, kan det være hensiktsmessig å gå litt i seg selv og akseptere det som oppstår, og gjennom å romme dette på en god måte, gjøre det lettere å møte andre med forståelse.
Hvordan havnet du bort i dette?
– Jeg var vel en 15-16 år da jeg var plaget med angst, spesielt eksistensiell angst. Jeg hadde mye tanker og følelser jeg måtte hanskes med. Jeg søkte etter en bedre måte å leve på. På denne måten kom jeg bort i en bok om yoga, og litt senere leste jeg om meditasjon. Senere tok jeg dette opp i studietiden og vi brukte det jeg hadde lært under studiet.
Du er utdannet blant annet allmennlege, hvordan introduserte du dette i jobben din?
– Jeg startet med dette for mange år siden, da jeg drev i allmennpraksis. Det var mange pasienter som kom til meg plaget av stress, kroniske sykdommer og ”sår på sjelen”. De kom til meg med ting de slet med, som de ikke visste hvordan de kunne takle, og hvor den vanlige medisinske behandlingen ikke strakk til. Du kan ikke bare stille en diagnose og så ta vekk sykdommene. Dersom du for eksempel har kronisk leddgikt eller kroniske muskelsykdommer, så må du jo leve med det. Da blir det viktig hvordan du får hjelp til å takle disse problemene.
Jeg hadde jo holdt på med dette selv i mange år. Og synes etter hvert jeg hadde fått nytte av dette i mitt eget liv, så jeg tenkte at pasientene kanskje også kunne få nytte av det. Etter hvert begynte jeg å undervise pasientene i enkle måter å være tilstede i livet sitt på. Dette handlet om å møte det som oppstår i sinnet og i livet med en åpen og ikke-dømmende holdning. Jeg opplevde at pasientene hadde nytte av dette, så jeg holdt på med dette i noen år. Deretter søkte jeg på internett etter steder som hadde holdt på med det samme.
Jeg fant et sted i Massachusets som heter center for mindfullness in medicine, health care and society. Jeg dro dit i 3 mnd og studerte hvordan de benyttet dette ovenfor pasienter og helsepersonell. Da jeg kom tilbake prøvde jeg ut det jeg hadde lært, og brukte dette i allmennpraksis ovenfor 150 pasienter som var plaget av stress og kroniske sykdommer. Disse ble fulgt over en periode, og jeg opplevde at ca 3/4 av pasientene fikk økt livskvalitet og bedret subjektiv helse. Etter dette har jeg arbeidet med å bringe mindfulness inn i helsetjenesten. Jeg er opptatt av den helsefremmede vinklingen. Jeg er opptatt av hva som skaper god helse, og ikke bare hva som skaper sykdom. Det er nemlig slik at mennesker kan mobilisere disse naturlige evnene som alle har til å påvirke sin egen helse og livskvalitet i gunstig retning.
Jeg jobber også med kvalitetsutvikling i helsetjenesten, og jeg bruker dette for å øke fokuset på kvaliteten i møtet mellom helepersonell og pasienter. Dersom pasienter opplever møtet som ubehagelig, vil effekten av behandlingen kunne påvirkes negativt. Dersom legen er helt tilstede i møtet med pasienten vil kvaliteten på relasjonen bedres, og pasienten vil lettere føle seg sett og hørt.
Ellers har jeg undervist, holdt seminarer mange steder i Norge for ulike grupper av pasienter, ansatte og ledere, og møter stor interesse for dette. I tillegg underviser jeg på en etterutdanning på Diakonhjemmets høyskole for helepersonell som skal veilede grupper for pasienter med kroniske sykdommer.
Kan du fotelle litt mer om mindfulness og bruken av oppmerksomhetstrening?
– Jeg husker de filmet Aksel Lund Svindal da han skulle kjøre på nytt igjen i samme bakke som han før hadde falt og skadet seg stygt i. Han hadde en ekstremt sterk evne til å fokusere på det han skulle gjøre. De så at han nesten ikke blunket en eneste gang. Han er i stand til å mobilisere og være helt på plass i forhold til det han skal gjøre. Og derved ikke lar minnene om fallet og alle tankene og bekymringene som er ledsaget av det, få komme inn og styre ham. Han greide å holde oppmerksomheten der han ønsket. Det tror jeg er en nøkkelegenskap. Man er veldig bevisst dette i idrettspsykologien. Dersom en skiskyter går ut og tenker at i dag kommer jeg til å skyte feil, kommer han ikke til å gjøre det så veldig bra – haha!
Da er hans splittede oppmerksomhet med på å påvirke hvordan det går. Så jeg har stor tro på at styrking av vår evne til oppmerksomt nærvær er en nyttig egenskap. Og det er helt allmennmenneskelig, alle har evnen til å leve i øyeblikket. Denne evnen kan trenes opp nettopp ved å jevnlig gjøre øvelser hvor vi igjen og igjen vennlig anerkjenner hvor oppmerksomheten vår er, slipper det den henger fast i, og bringer den tilbake i et nøytralt anker; pusten, eller kroppen. Og holdningen du ser på deg selv med i disse øyeblikkene er veldig sentral. Vær anerkjennende og vennlig med deg selv, uten å dømme det som har oppstått. Er du hard mot deg selv og kritiserer deg selv, vil du ikke lett forsterke det du fordømmer.
Mye av selvutviklingen går jo ut på at man skal gjøre det ene og det andre for å oppnå noe. F. eks 10 steg til bedre selvtillitt, osv. Hvordan stiller du deg til denne retningen i forhold til det du driver med?
– Jeg synes at mennesker skal velge det som passer best for dem. Vi er jo veldig forskjellige og er på veldig forskjellige steder i våre liv. Og vi trenger forskjellige ting. Vi føler ofte presset om å forbedre det ene og det andre og strever for å se sånn ut og være slik. Det kan kanskje være viktigere å anerkjenne en selv og bli kjent med seg selv slik man er. Jeg tror dette er mye av kjernen, at man skal bli kjent med seg selv, lære seg selv å kjenne. Det er veldig mange som har fokus på det de ikke har, og alt skal forbedres, og alt skal bli bedre. Man prosjekterer en fremtid som ofte innebærer at man strever med den man er nå. Men som sagt, alle må velge det som passer for en selv.
Hvordan ble boka di til?
– Jeg og min gode venn Ragnar Karem som også er yogalærer og gestaltterapeut, ønsket å skape en slags bro mellom mindfullness og hverdagslivet. Det å sitte å meditere på en fast plass og oppleve en dyp indre ro er vel og bra, men når denne roen forsvinner når du reiser deg opp for å utføre hverdagslige oppgaver har det ikke så mye for seg, hehe. Derfor utga vi denne boka på eget forlag hvor vi har fokusert på hvordan man kan leve i øyeblikket i hverdagslivet. Boka består blant annet av dikt som jeg og Ragnar har samlet opp igjennom årene, og så har vi også fått hjelp av noen dyktige fotografer til å ta bilder som står i stil til innholdet i boka. Tanken er å gjøre det litt enklere for andre å oppleve det å leve i øyeblikket.
Ja, for jeg ble veldig nysgjerrig på boka deres. Jeg så den sto til utstilling på Tanum i Karl Johan, og bøkene til Eckhart Tolle lå stablet under den.
– Sier du det, ja? Hahaha..!
Det at ting faller på plass slik som dette, er det noe man opplever som et resultat av det å leve i nået?
– Jeg vil ikke si at det er fordi man lever i øyeblikket at ting faller på plass av seg selv, men når man er oppmerksom på øyeblikket blir man også oppmerksom på de mange åpningene som viser seg hver dag. Dersom du er oppmerksom på deg selv og øyeblikket du befinner deg i vil du umiddelbart rette fokus på åpningene når de dukker opp. Dersom du ikke er til stede og har fokus et annet sted enn der du befinner deg, vil du gå glipp av de åpningene som livet bringer.
Er dette åndelig?
– Dette handler heller om en holdning som allerede er i oss. Vi må bare oppdage den, derfor trenger ikke dette å være åndelig. Du er jo det du er, a human being. Når jeg underviser, prøver jeg å bruke så mange normale ord som mulig, slik at mennesker ikke skal få så stor avstand til det jeg prater om. Mennesker er veldig opptatt av å sette ting i kategorier. Dersom jeg sier at dette er åndelig, vil du kanskje oppfatte det som noe new-age greier.
Bare ordet mindfulness er innskrenkende. Det dreier seg mye om å styrke kontakten med stillheten i vår sinn, men også om å bli oppmerksom på kroppen, tankene og følelsene slik de er i dette øyeblikket.
Man trenger ikke å lære noe nytt, heller oppdage det som ligger i en. Dette ligger ikke så dypt i oss, men vi trenger hjelp til å finne tilbake til det. For eksempel er et barn naturlig tilstede i øyeblikket. Du ser ikke et barn sitte i sandkassa og tenke på hva det skal spise til lunch. Mindfulness handler ikke om å lære nye ting, men heller å nærme seg øyeblikket og oppdage det på nytt igjen.
Teen er drukket opp, og det er på tide å finne veien hjem. Etter denne inspirerende samtalen har jeg mer enn nok til å snekre i sammen et intervju. Jeg takker for meg og Michael De Vibe følger meg ut i gangen. ”Vent litt” sier han, før han går og kommer tilbake med et eksemplar av boka ”Nå” og en cd med stressmestringsøvelser.
Det kan virkelig være innbringende å gripe tak i mulighetene som viser seg i øyeblikket.
Du kan kjøpe boka «Nå – tilstedeværelse i hverdagen» her.
