Første skritt på reisen til selvinnsikt

0
787

Dette innlegget handler om noe jeg har tenk mye på i de siste dagene, og jeg vil si at dette innlegget, er for de spesielt interesserte. Les, og se hva du får ut av det. Kanskje dette er riv ruskende galt – noe som er helt ok! Eller kanskje du anerkjenner det som noe du selv har følt på. Det er det bare du som kan vite.

Det finnes mange ulike temaer innenfor selvutvikling. Hvordan tenke positivt, hvordan nå sine mål, lederskap, konstruktive tankesett, grundervirksomhet, etc. Temaer som gir instruksjoner – “how to”. Så har du også temaer som går dypere, andre temaer som blant annet forholder seg til en søken innover i seg selv.

Jeg ser en tendens til at mange går dypere inn i selvrealiseringens verden, bevisst eller ubevisst. Kanskje det begynner med et seminar om motivasjon. Kanskje det begynner med en bok om kosthold. Etterhvert vil mange spørre seg selv: “Hva mer finnes innenfor disse temaene?” Og med stor nysgjerrighet vil mange mennesker utforske ulikt materiale innenfor ulike områder. Dette vil for mange – etter mye tids og energikonsum – føre til et paradigmeskifte fra enkle, konkrete råd om målsetning, til mer abstrakte tanker rundt tilstedeværelse og eget liv.

Første skritt på reisen

Har du lagt merke til at du kan begynne med en enkel tanke som fører deg videre og ned i en lengre tankerekke? Som f. eks når du begynner å undres hvordan universet kan være evig. Eller om det er teoretisk mulig at det er liv på andre planeter. En tanke blir sådd, og din nysgjerrighet fører deg videre, kanskje til du sitter igjen som et stort spørsmålstegn.

Hva har universet med selvutvikling og selvinnsikt å gjøre?

Veldig mye vil en del mennesker si. Jeg bruker dette som en metafor på at det er “mer”. Vi er mer enn hva vi forholder oss til daglig.

Din vei til bedre selvinnsikt

Slik jeg har erfart etter en del år i dette “gamet” består vi mennesker av flere lag. Kall det gjerne flere roller, eller flere typer personligheter som vi benytter oss av.

Når du er i et familieselskap benytter du en side av deg selv. Når du er med nære venner benytter du deg av en annen side av deg selv. Er dette bra eller dårlig? Det er hverken det ene eller det andre, vil jeg si. Det er slik vi fungerer fordi vi er sosiale vesener. Vi tar i bruk ulike grep for å lykkes sosialt, og det er slik vi fungerer.

Men hva finnes bak disse lagene?

Hvem er du når du er alene?

Min egen definisjon på selvinnsikt er å kjenne seg selv bak lagene, og kunne erkjenne og vite om disse lagene. Jeg tror ikke det handler om at jeg en dag plutselig: “Aha! Så det er slik jeg er!” Jeg tror at selvinnsikt er en søken. Ikke en søken etter noe “mer”, bare en søken som oppstår i all hovedsak av nysgjerrighet, og som kan føre til mer ro og trygghet – ikke fordi du har funnet det o’store målet, men fordi du nå har en følelse av at du er på vei – på riktig vei.

Jeg tror mange av disse lagene/rollene vi benytter oss av til tider kræsjer med hverandre. Noe som skaper konflikt, og som kan gi grobunn for usikkerhet og en følelse av å ikke kunne “vite”. Hvordan kan du leve opp til 10 forskjellige roller? Det hele vil bli et teater, et klassisk drama – og i verste fall en tragedie.

Jeg tror mange lar seg styre av disse rollene, og det vil bli en tautrekking hvor du bruker energi på å dra i begge ender.

Kvantespranget

Selvinnsikt handler om – tror jeg – å kunne ta en pause fra rollene. Å kunne knuse gjennom lagene, og finne tilbake til kjernen av deg selv. Jeg tror dette handler om å definere hvilke unnskyldninger og tåpelige rasjonaliseringer du benytter deg av, og som du lar deg styre av. Hvordan kan du oppnå selvinnsikt om du hører på dine falske unnskyldninger? Hvordan kan du oppnå selvinnsikt om du lar deg styre av frykten, og tviholder på noe du egentlig ikke eier?

La oss si det finnes en kjerne i deg selv. En slags glødende, vibrerende kjerne. La oss også si at dette er deg – og ditt uendelige potensial. Ditt ressurssenter. Hvordan kan du ta i bruk, og i det hele tatt se dette dersom du har lag på lag med falske versjoner av deg selv?

Som nevnt, tror jeg mye av det som hindrer oss i å komme i kontakt med vårt potensial er unnskyldninger. Unnskyldninger som vi kanskje har benyttet ovenfor andre, og som vi benytter for oss selv – og som vi med tiden har tatt for å være den absolutte sannhet. Vi identifiserer oss med vårt falske “jeg”.Vi identifiserer oss med en rolle, som til syvende og sist ikke stemmer overens med den personen vi egentlig er.

Sosiale forsvarsmekanismer blir en del av vår atferd, og til slutt er de grodd såpass høyt at vi glemmer at dette ikke er oss. Frykt skapes, og resulterer i indre konflikter og usikkerhet. Eliminer dine unnskyldninger ved å oppdage de. Se hvilke rasjonaliseringer du benytter deg av, og som du lar deg styre av. Let etter grunner til at frykten egentlig ikke har noe med “deg” å gjøre. Kanskje frykten er så stor, fordi den vil forsvinne om du oppdaget den virkelige grunnen til at du har den? Hvilke løgner benytter du deg av for å backe opp en selvrettferdig handling/rasjonalisering? Når benytter du deg av en atferd som egentlig ikke er deg? Hva vil skje om du viser mer av deg selv? På hvilke måte vil det gagne menneskene rundt deg om du viser mer av deg selv?

 

Når det blåser på havet vil det oppstå bølger. Noen ganger små bølger, andre ganger store. Men under overflaten, i dypet, vil det alltid være rolig. Spørsmålet er bare, hvor dypt tør du å dykke, før du forstår at du faktisk kan puste under vann? Det er dette som er ekte personligutvikling, når du bekrefter for deg selv det du trodde du ikke var i stand til. Det er dette som skaper kvantesprang, og paradigmeskifter.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here