Hva sa du? Bli en bedre lytter!

0
1540

Har du noen gang hatt en samtale med en som ikke hører på hva du har å si? Jeg vet, det kan være ganske frustrerende. Det å være en god lytter vil gagne deg uansett hvilken sosial situasjon du befinner deg. Dersom du er god til å lytte vil andre oppfatte deg som en god kommunikasjonspartner, og de vil like å konversere med deg.

Hva vil det si å være en god lytter?

En god lytter oppfatter budskapet i det du kommuniserer. Det er ikke alltid det er ordene som blir sagt, men det som ligger bak. Mange vet sikkert at kroppspråket utgjør en betydelig større del enn kun det verbale i kommunikasjon. Å være en god lytter handler ikke bare om å bruke ørene, men også om å

  • se
  • oppfatte
  • snakke

Du hører det verbale, du ser kroppspråket, du oppfatter budskapet, og gir respons ved å snakke.

Slik blir du bedre til å lytte

  • Tilstedeværelse i samtalen – du er tilstede og oppmerksom på samtalen og kommunikasjonen som foregår. Du er fokusert på samtalen, og kun den.
  • Du legger fra deg egne preferanser – det er ikke alltid like konstruktivt å bli møtt av hurtige tolkninger fra den andre som du kanskje ikke føler stemmer med din situasjon. Ei heller er det konstruktivt når den andre parten sammenligner det du forteller med noe han/hun har opplevd og setter i gang med å fortelle om seg selv med en gang.
  • Responsen din foregår på en slik måte at den som prater ønsker å fortelle deg mer. Dette er som regel korte setninger som “Åja, hva skjedde da?” “Hvordan følte du det da?” “”hvem fortalte dette til deg?”. (kjappe eksempler på dette.)
  • Du opplever rapport med den du konverserer med. Dette kommer også automatisk fra den andre siden når du lytter på riktig måte. Ha øyekontakt, speil kroppspråket og toneleie.
  • Bli bevisst på at lytting foregår på 3 nivåer:
    1. Indre lytting – den indre lyttingen var vi inne på i sted. Dette er når vi f. eks hører på en venn av oss snakke, og vi automatisk begynner å tenke på situasjoner og hendelser fordi det som blir sagt minner oss på det. Man sammenligner det som blir sagt med seg selv og sin situasjon, og man ser for seg hva man selv ville gjort, sagt, følt osv. Så responderer man på dette, og den du lytter på vil kanskje føle en viss konflikt mellom det som ble sagt og responsen din. Dette påvirker samtalen videre, og gjør den mindre dynamisk. Tenk på dette:  En ape kan ikke lære en fisk å klatre, vi lever alle i vår egen virkelighet!. Derfor er det veldig viktig at vi lytter med åpne sinn og ikke er for rask til å trekke konklusjoner.
    2. Fokusert lytting – Her kommer tilstedeværelse inn. Tenk deg når du ser en film, eller hører en historie som oppsluker deg. Du lar det som blir sagt være som det er, og du har lagt fra deg egne oppfatninger. Du er interessert og oppriktig nysgjerrig i samtalen. Vi vil se historien ut fra øynene på den som forteller den, og vi gjør det vi kan får å vite mer, eller for å drive den spennende samtalen lenger.
    3. global lytting – Menneskets underbevissthet er kraftig. Når vi lytter på nivå 3 oppfatter vi det underbevisste. Man trekker inn sansene sine i en annen grad. Man bruker et spekter av følelser, og man viser empati. Man bruker intuisjonen sin til å oppfatte budskapet bak ordene og kroppspråket. Som f. eks hvordan den du prater med egentlig føler seg, eller hvordan han/hun føler noe om det som blir fortalt.

    For å bli bedre til å lytte, kan du observere deg selv og den andre parten i en samtale. Prøv deg frem med ulike reponser, prøv å bli bevisst hvilke nivåer du lytter på, og merk deg repsonsen av dette.

    LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

    Please enter your comment!
    Please enter your name here