Lar du deg lede av hva du tror andre tenker om deg?
Må ditt ego ha ekstern validering? Søker du ofte aksept hos andre? Lar du frykt og tvil overbemanne motivasjon og handling? Da er du nok ikke så selvvalidert som du kanskje skulle ønske du var. Å være selvvalidert vil si at all validering du trenger kommer fra deg selv. Det betyr at man lever i din egen virkelighet, man har en såpass sterk kjerne at du ikke lar deg påvirke av de overnevnte punktene. Dette er en luksus ikke alle er forunt. Det ligger nemlig biologisk forankret at man søker bekreftelse hos andre, dette er en meget sterk forankring i det menneskelige sinn som går tilbake helt til da vi bodde i huler og spiste mammuter til frokost. Tenk på det, hva ville en huleboer vært uten bekreftelse fra andre? Hva ville skjedd med han dersom han ikke ble akseptert fra resten av flokken? Han ville blitt utstøtt. Det å bli utstøtt fra flokken var vel på denne tiden en huleboers verste skrekk, og ville ført til mer eller mindre ubehageligheter for vedkommende.
Litt snevert sagt kan vi si at det er denne biologiske forankringen som gjør at vi i så stor grad lar oss påvirke av hva andre mener, og at vi føler trangen for aksept. Vi lar oss påvirke av eksterne valideringer for at samfunnet skal akseptere oss, på denne måten føler vi oss ikke utstøtt. Men hva om vi kan bryte fri fra disse lenkene, og kun la bekreftelsen man trenger avhenge av en selv? For mange er dette et mål, og igjen har mange klart det. Vi lever ikke lenger i steinalderen, og kan i dag fint klare oss uten denne til tider psykiske hemningen. Du kjenner kanskje noen som er fri for bekymringer for hva andre måtte mene om dem? Dette er personer som lever i sin egen virkelighet, som har funnet sine egne måter å bli validert på annet enn fra andre. Dette er mennesker som kjører på der andre ville bremset ned, som tør å satse til tross for negativitet fra andre. De tror så sterkt på seg selv og det de gjør, at de ikke trenger bekreftelse fra andre. Eksempler på slike personer er Donald Trump og Tom Cruise. Uansett hva man måtte mene om disse personene, er det ingen tvil om at de begge har en pansersolid kjerne og en urokkelig personlighet.
Hvordan kan man bli selvvalidert? Jeg tror det finnes få som er helt selvvalidert. Men man kan gjøre mye for å bli kvitt disse ”unødvendige” lenkene enkelte føler i forhold til å oppleve aksept fra andre. For jeg vet det finnes mange der ute som legger om sin personlighet for å føle at de blir likt av andre, såkalte people pleasers. De er hele tiden på tå hev og passer på å le der andre ler, tenker på å si de riktige tingene, og konstant overvåker sin egen oppførsel på en destruktiv måte. Det er helt greit å ta fram ulike deler av din personlighet i visse situasjoner. Når man er på fest tar man fram den sosiale delen av seg selv, når man er på jobb tar man fram den seriøse siden av seg selv, osv. MEN, og dette er viktig, gjør det for din OG andres del. Ikke fake for å få andre til å like deg. Dersom jeg sier noe morsomt blant en vennegjeng, gjør jeg det for å dele noe med andre. Jeg gir noe av meg selv fordi jeg liker det, og uansett om jeg avleverer et utsagn som blir sett på som morsomt eller ei, vet jeg med meg selv at jeg gjorde dette fordi JEG ønsket det. Ikke fordi jeg tror at de andre ville ønske det.
Det er viktig å føle selvaksept. Du må akseptere deg selv og like den personen du er. Ingen er vel 100% fornøyd med seg selv. Det er alltid noe som kunne vært bedre. Undersøk deg selv mentalt og finn ut av hvilken sider av deg selv du vil forbedre. Det er alt for mange som lar seg tynge ned av ens ”dårlige” egenskaper, guess what! Du kan gjøre noe med de. Er du rotete, ta et valg om å begynne å rydde en gang i uka – eller hver dag for den slags skyld. Er du sjenert? Push comfortsonen din ved å begynne å prate med mennesker. Har du en tendens til å ubevisst såre andre? Finn ut hva som sårer, og bli bevisst hva du kan gjøre med dette. Det mange ikke har skjønt enda er at de faktisk kan gjøre noe med sin egen skjebne. Og ved å ta et lite oppgjør med en selv ved å finne ut hvilke egenskaper man ønsker å bli bedre på, vil man oppleve selvaksept. Man vil se at det nytter og at man faktisk forandrer seg til det bedre. Dette forandrer kjernen i en selv til det mer positive og den aksepten man kanskje tidligere måtte streve med å få, vil nå komme av seg selv – som en slags bonus.
Gjør noe konstruktivt. Gjør noe du trives med og som du gjør kun for deg selv. Finn en ting som gir noe til deg selv, og som du føler du behersker. Du vil føle deg bedre når du begir deg ut på en utfordring og klarer den. Dette skaper selvtillitt. Enten det er å trene så du kjenner musklene gror, eller å gå en tur i skogen i en løype du ikke har gått før. Finn en ting og kos deg med den, kjenn at det gir deg noe tilbake uten at du skal behøve å tenke på andre.
Lærer du deg å akseptere deg selv vil andre gjøre det samme. Ikke tenk på at du må ha aksept av andre, da ser du det fra feil side. Vis hvem du er, man kan ikke gjøre alle til lags uansett. Prøv deg fram, stikk deg litt ut og vær ikke redd for å stå på med egne prosjekter selv om du kanskje tror andre tenker negativt. Sannsynligvis gjør de ikke det heller! Og om de gjør det har ikke det noe å si for deg, du tror på deg selv og har allerede akseptert deg selv, du trenger ikke ”de andre” til å gjøre det. Ikke bruk andres resultater som målestokk, bruk de heller til inspirasjon. Gjør din greie og gled automatisk andre mennesker på veien. Gleden du gir vil uansett komme tilbake til deg.
