Leksjon 5 – hvordan sette smarte mål

0
1877

Det finnes visse tekniske retningslinjer bak gode mål, og en av de mest brukte målmodellene er SMART-modellen.

Når du setter opp mål finnes det visse retningslinjer du må forholde deg til for å skulpturere ut det «perfekte» målet.

Det holder ikke med: «Jeg skal ha den raskeste bilen i gata», eller «Jeg skal bli rik».

La meg presentere deg for SMARTØF-modellen. En modell jeg tidligere hadde lest om, men som jeg ikke riktig ble bevisst før jeg begynte på min NLP utdannelse.

Et hvert mål du setter deg bør være SMARTØF, det er dette som gjør at du får et krystallklart bilde av målet ditt. Dette innebærer at målet ditt bør være:

Spesifikt

Målet ditt bør være beskrevet så spesifikt og detaljert som mulig. Du bør ha klart for deg hva du faktisk ønsker å oppnå. Om du klarer å spesifisere målet ditt, vil du oppleve noe som er essensielt når det kommer til måloppnåelse – klarhet. Når du tenker på målet ditt, ser du et klart bilde av hva du kommer til å oppnå.

Dette kan være noe vanskelig i begynnelsen, da vi ofte har en vag følelse, ett ønske, eller et håp om å oppnå noe – og vi har en viss retning i forhold til hvor vi ønsker å gå. Da er det om å gjøre å skulpturere ut et nøyaktig mål, slik av vi vet nøyaktig hva vi skal ha, og hva vi ikke skal ha.

Målbart

At et mål skal være målbart, høres kanskje litt rart ut. Her er det snakk om å kunne vite når du er på vei mot målet ditt. På denne får du vite 3 ting:

1. Hva du skal fortsette å gjøre
2. Hva slags valg du skal ta fremover
3. Og hva du må gjøre annerledes

Ett av de mest vanlige målene folk har, er å gå ned i vekt. Og grunnen til at jeg kommer med dette eksempelet, er fordi det å gå ned i vekt er en meget målbar prosess. For det første har du jo vekten, den lyver aldri. Står det 90 kilo, så veier du 90 kilo. Og det nettopp denne vekten man må forholde seg til, dersom man skal slanke seg. Dersom det står 89 kilo uka etter man veide 90 kilo, har man logisk nok gått ned 1 kilo.

Men hvilke andre ting kan man måle i denne sammenhengen? Man kan blant annet måle:

• Hvor mange kalorier man får i seg i løpet av en dag
• Hvor stor andel av tallerkenen som består av grønnsaker, proteiner og karbohydrater
• Hvor mange ganger man har vært på treningssenteret denne uken, eller måneden
• Hvor mange dager det har tatt før man gikk ned 1 kilo, og deretter estimere hvor mange dager det vil ta før man vil nå sitt endelige mål
• Hvor mye fettprosenten ligger på
• BMI
• Hvor stor lungekapasitet man har

Så, dersom du har slanking som ett av målene dine, ser du jo at du enkelt kan måle prosessen mot målet ditt.

Men hva om du ikke har et like enkelt målbart mål? La oss si ditt mål handler om noe mer abstrakt, som at du f. eks ønsker å bli en mer lykkeligere person. Hvordan skal man kunne måle lykke?

Vel, for det første er ikke dette et veldig spesifikt mål. Så det må presiseres hva du legger i å være mer lykkelig.

For det andre må du kunne etablere dine egne preferanser og kriterier for når du er lykkelig og når du ikke er lykkelig. Dette kommer vi tilbake til når vi går gjennom øvelsene for SMART-modellen.

– Hvordan vet du at du har nådd målet? Hva vil skje? Hva er
ditt bevis? Hva vil du se, høre og føle?

Attraktivt

Dette punktet sier seg kanskje selv, men det er vel så viktig som de andre punktene.
Målet skal være attraktivt – for deg.

Dette henger sammen med det vi snakket om forrige gang, om at dine kjerneverdier skal harmonere med målet ditt. Det må være noe du virkelig har lyst til å oppnå.

Du skjønner, enkelte ganger kan et mål, være et påskudd for å nå noe annet. Som f. eks da jeg coachet en person som ønsket å forbedre sine karakterer. Det var målet hans.

Men da vi begynte å utforske målet videre, kom vi frem til at det han virkelig ønsket var en spesifikk jobb, og for å få den, måtte han ha gode karakterer fra universitetet.

Så, målet med karakterene var ikke så attraktivt i seg selv, før han innså grunnen til at han hadde dette målet.

Hva tror du skjedde med motivasjonen hans når han opplevde denne sammenhengen? Det skøt til værs. Han visste såklart dette logisk, men det måtte noe til før han virkelig FØLTE det attraktive med målet.

– Sørg for at målet er attraktivt og viktig for deg.
Eller fungerer målet som et delmål?

Realistisk

Er målet realistisk i forhold til tid – og de ressursene du har tilgjengelig?

Har du i dag de evner, kunnskaper og erfaringer som må til for å nå målet – eller er dette noe du må bruke tid på å tilegne deg før du eventuelt kan nå målet ditt?

Ideell situasjon er ikke alltid en reell situasjon. Og ta meg ikke helt på ordet her, fordi jeg skal ikke si at ditt mål ikke er realistisk. Det er opp til deg å finnet ut av om det er oppnåelig for deg.

Dette er et fint punkt, fordi det gir deg en pekepinn på de faktorer som må på plass for at du skal nå målet ditt. Dersom du f. eks har satt deg et litt hårete mål, vil det kanskje ikke være realistisk å nå det på ett år. Da må du ta et valg om du skal bryte ned målet, eller å gi deg selv mer tid.

Om du begynner å svette litt mtp om målet ditt ikke er realistisk, må du finne ut av hva som gjør det realistisk. Hva mer må du lære for å nå målet? Hvem må du snakke med? Finnes det andre tilnærminger til målet ditt?

Tidsbestemt

Når ønsker du å nå målet ditt?

Tony Robbins sa en gang at folk flest overvurderer hva som kan nås på ett mål, men undervurderer hva som kan nås på 5 år.

Hvor lang tid trenger du på å nå målet ditt? Når skal du nå delmål 1, delmål 2, og når skal du nå hovedmålet ditt?

Vi trenger å sette deadlines. Vi trenger en tidsbegrensning på prosessen som fører frem mot målene våre. Har du ikke det, er det fare for at målet bare “koker bort”. Det tar for lang tid, og målet blir stadig fjernere dess lenger tid det tar.

Det å ha et tidsbestemt mål, henger også sammen med målbarheten av det. Da kan du måle hvor lang tid du har brukt til nå, og estimere om det er noe som må gjøres annerledes dersom du skal nå målet ditt i tide.

Økologisk

Du husker livshjulet ikke sant?

Vi kan si at livshjulet representerer din økologi. Økologien i denne sammenhengen handler om de ulike områdene du har i livet ditt, og sammenhengen mellom de.

La oss ta et eksempel. Dersom du ønsker å dedikere all tiden din på å nå målet ditt, hva vil skje da?

Klart du vil nå målet ditt, men offeret blir at du f. eks ikke får tid til å gjøre andre ting. Det kan gå utover dine nære relasjoner, siden du ikke er på jobb, får du sparken, og siden du har fått sparken har du ikke lenger en inntektskilde, så du får ikke betalt ned lånet på huset ditt, så du blir bostedsløs. Så, du har kanskje nådd målet ditt, men hva med de livsområdene som ikke er direkte relatert til målet ditt?

De er på null.

Ikke en særlig god situasjon.

Derfor er det viktig å tenke på hva du vinner i forhold til hva du taper på å nå målet ditt. Det kan høres litt rart ut at man skal tape noe på å nå et mål, men i overnevnte eksempel ville man i aller høyeste grad gjort det. Alt har en pris.

Derfor er det viktig å tenke på at målet ditt skal fremme en god økologi. Det skal være en god sammenheng mellom målet ditt og dine ulike livsområder.

Målet du setter deg skal i så liten grad som mulig påvirke andre livsområder negativt, og så best som mulig påvirke andre livsområder i positiv grad.

Jo mer et mål påvirker livsområdene dine i positiv grad, jo mer økologisk er det.

– Hva er de positive sidene ved at du når ditt mål? Er
det noen negative sider?

Formulert positivt

Underbevisstheten vår er fantastisk.

Men den har en defekt. Den forstår ikke ordet negasjoner.

Den forstår ikke ordet “ikke”.

Jeg har en sønn på 3 år, og de fleste vet vel hvor viltre barn på tre år kan være? Så når han er litt trass, og jeg sier: “Mattis, ikke gjør det”. Hva skjer? Jo, han gjør det han nettopp fikk beskjed om å ikke gjøre det.

Det er akkurat som at jeg ba han fortsette med å gjøre det han egentlig ikke skulle gjøre.

Uansett, poenget er at vår underbevissthet ikke oppfatter lingvistisk logikk som ordet ikke. Det blir strøket vekk.

Når du sier til deg selv: Jeg skal ikke røyke på en måned, kan dette nærmest oppfattes som en kommando om at du skal røyke på en måned.

Flere eksempler på dårlig formulerte mål:

• Jeg skal ikke spise usunt denne måneden.
• Jeg skal ikke se på tv på dagen
• Jeg skal ikke sette meg negativt formulerte mål

Du skjønner poenget?

Derfor skal du alltid ha en positiv vending når du formulerer målet ditt.
Jeg skal ikke røyke på en måned = Jeg skal være røykfri en hel måned.
Jeg skal ikke se på tv på dagen = Jeg skal holde meg unna tven på dagen, og gjøre produktive ting i stedetfor.

På denne måten får du fokus på det du vil ha, og ikke det du ikke vil ha!

Hva er beviset for at du har nådd målet ditt?

Øvelse

Nå er det på tide å definere dine mål.

Tenk på hva som driver deg.

Tenk på SMARTØF-modellen.

Hva ønsker du å oppnå?

Eks: Innen den 25 august 2018 skal jeg klare å løfte 90 kilo i benkpress med kontroll og styrke.

Så enkelt kan det gjøres. Her er det med tidsperspektiv, det er noe som er målbart (kilo), og det er attraktivt for meg. Det er nogenlunde realistisk, og det er formulert positivt. Jeg vet det er et godt økologisk mål, fordi jeg må trene for å nå målet. Trening gir meg gevinst på andre livsområder i form av mer energi og bedre helse.

Bruk litt tid på å formulere målet ditt.

Når du har gjort dette, er det to ting som gjenstår.

1. Skriv ned målet på en lapp, eller flere, og heng den/de opp på steder du vet du vil se det hver dag. F. eks ved vasken på badet, eller på veggen i soverommet slik at du ser målet ditt med en gang du står opp. Dette er et gammelt triks for å integrere målet ditt i den daglige fokus. Husk at hjernen behøver gjentakelser for å lære. Husk at hjernen behøver gjentakelser for å lære.

Det holder ikke bare at du har skrevet det ned, et eller annet sted. SE målet ditt hver dag, minn deg selv på hva du ønsker å oppnå, og hva som kreves for at du når det.

2. Den andre tingen som gjenstår, ser jeg på som en bonusøvelse for å integrere målet ditt. Beskriv målet ditt i presens. Hva ser du når du oppnår målet ditt? Hva hører du når du når målet ditt? Hva føler du når du når målet ditt?

Lag en beskrivelse, og få frem et mentalt bilde.

Hent frem dette bildet, og gå inn i situasjonen hvor du når ditt mål – hver eneste dag. Gjør det til en rutine.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here