Motivasjonsseminar med Thorleif Lundquist

0
5701

For noen dager siden var vi på et seminar i forbindelse med jobben. Foreleseren heter Torleif Lundquist, og er terapeut, foreleser og adjunkt. Jeg hadde ikke hørt noe av han før, men han vant straks publikum da han satte i gang. Han blandet alvorlige temaer med humor, og fikk fram svært gode poenger i løpet av forelesningene som varte en hel arbeidsdag. Jeg har valgt å skrive ned noen notater fra seminaret, som jeg finner relevant til temaet på denne siden.

Hjernen tror på gjentagelser. Det du sier til deg selv blir din virkelighet. Referansepunkter du samler påvirker din virkelighet og selvbilde.
Se for deg en skala som ligner denne:
1 Troen på at alt er mulig. Håp, tro, drømmer, visjoner og mål dominerer på dette nivået.



10. Total resignasjon. Negativitet, og ”svartmaling” dominerer på dette nivået.
Hvor hen på skalaen er du? Og hvor ønsker du å være? Det er sikkert mange som er midt mellom, men befinner du deg i den nedre del bør du vite at negativitet og unødvendige bekymringer faktisk forkorter livet (!).

Under seminaret fikk vi råd om å undre oss mer, være mer nysgjerrig. Det å være bastant og en bedreviter kommer man kortere med enn om man stiller seg spørsmålstegn ved situasjoner og erfaringer man opplever. Livet er en endeløs rekke av små og store oppgaver, det er hvordan vi går løs på disse og hvordan vi tolker oppgavene som bestemmer mye av vår generelle livsglede. Når du står ovenfor en oppgave er det to krefter som viser seg gjeldende; Den ene er lysten på å lykkes, og den andre er frykten for å mislykkes. Hvilken av disse kreftene ønsker du å la deg drive av når du står ovenfor en oppgave, utfordring, eller et mål? Det viser seg at de som mestrer, er de som lar seg drive av lysten på å lykkes.

Videre lærte vi de 5 grunnleggende måter å tenke på.

  1. Livsglede (øverste del av skalaen tidligere i artikkelen) Man velger å se det gode i tilværelsen, problemer er til en viss grad utfordringer, man velger å se det behagelige med livet, man er glad i – og støttende iforhold til de man omgås.
  2. Mestring – Man fokuserer på mestring i forhold til feiling. Enhver ikke-setning kan omformes til en mestringssetning. (se under)
  3. Ikke – benektende tekning. Fokuserer på å det som kan gå galt og som man kan mislykkes i. ”Jeg klarer ikke, jeg har ikke nok kunnskap, jeg er for ung, jeg er for gammel”
  4. Men – unnskyldende tekning. Her dro foreleseren fram Otto Jespersen karakteren ”Birger” som eksempel. Han sitter i trygdeleiligheten sin og røyker, mens han forteller om hvordan ting KUNNE ha vært hadde det ikke vært for X (=en eller annen unnskyldning). ”Jeg skulle ha fått den jobben, hadde det bare ikke vært for at… Jeg skulle ha sluttet å røyke for lenge siden, hadde det bare ikke vært for at.. Jeg skulle dratt dit nå, hadde det ikke bare vært for at..
  5. Det er for sent. Torleif mente at man ikke er utbrent før man er død. Man kan alltid gjøre noe med sin situasjon, det er ikke for sent.
    Unødvendig å si, er det de 2 øverste punktene man kommer best ut av. Du kan snu enhver ikke-setning til å bli en mestringssetning. Alt for mange fokuserer på hva de tror de ikke kan, framfor hva de har tro på at de faktisk kan. Hjernen har 7 forskjellige intelligenser, og nå har forskerne funnet en åttende; Motgangsintelligens. Denne intelligensen bruker man når man står ovenfor en utfordring i livet, og den blir ”smartere” gjennom gjentatte mestringsopplevelser, samtidig som ditt selvbilde styrkes.

Pågangsmot er medfødt. Et barn faller ca 2000 ganger før det lærer seg å gå. Det å gi opp er noe man lærer seg til under oppveksten. Hvorfor? Fordi vi får ca 20 negative tilbakemeldinger hver dag. Når man er 18 år har man fått 150.000 negative tilbakemeldinger. Torleif understreker hvor viktig det er å ha en, eller flere personer man kan støtte seg til under oppveksten, og hvor viktig det er at vi prøver å være denne personen for noen som trenger det.