The map is not the territory – Alfred Korzybski

Dersom du har hørt om NLP, har du sikkert også hørt dette ordtaket. Jeg tenkte å utforske meningen bak dette, og forklare hva som ligger bak.

Alle mennesker har sitt eget «kart», eller modell for virkeligheten som de navigerer ut i fra. Du vet hva du liker, hva du ikke liker, hva som er bra, hva som er dårlig, hva du ønsker å ha i livet ditt, og hva du ikke liker å ha i livet ditt. Dette vet du ut i fra modellen/kartet du navigerer etter. Modellen vår blir konstruert ut i fra våre fem sanser, hva vi ser, hører, føler, lukter og smaker. Vi lever alle i vår subjektive virkelighet, og det er sansene våre som konstruerer denne virkeligheten, eller modellen.

Modellen din er basert på hvordan du tolker tidligere opplevelser. La oss si at du en gang skulle drikke fra en cola-flaske, og var så uheldig at du ble stukket av en veps som var i flasken. Etter en slik hendelse er det ikke så utenkelig at du vil forbinde det å drikke fra en flaske med vepsestikket, og at du derfor kun ønsker å få servert colaen i glass. Modellen din tillater deg ikke å drikke fra flaske lenger, fordi ut i fra modellen din er flaskedrikking forbundet med vepsestikk. Dette kalles generalisering.

Vi har nemlig tre filtermekanismer i modellen vår: generalisering, forvrengning, og utelatelser.

Utelatelser

Det er ikke slik at vi klarer å ta i bruk alle opplevelser og inntrykk vi får. Dette ville nok føre til at vi hadde blitt passe gale, og om mulig, ville vi flydd rundt som hodeløse kyllinger. Dette ønsker vi så klart ikke, så derfor tar vår modell for virkeligheten i bruk utelatelsesfilteret. Det sletter all informasjon som ikke regnes som nyttig.

Forvrengning

Blir vår virkelighet forvrengt? Uansett hvor sprø denne tanken er, så er svaret ja! Kan du huske en gang da du var i usedvalig godt humør, og «alt» ble plutselig mye morsommere enn hva det egentlig er? Kan du huske en gang da du var i svært dårlig humør, og «ingenting» kunne få deg på andre tanker? En person som opplever mye stress får sin virkelighet forvrengt, på den måten at han kanskje bare tenker på det som stresser han. En deprimert person vil filtrere opplevelser og inntrykk gjennom en deprimert modell, og på den måten blir virkeligheten forvrengt. En person som er usedvanlig positiv vil se virkeligheten gjennom en positiv modell, og virkeligheten blir forvrengt på denne måten.

Forvrengning er hverken bra eller dårlig, den eksisterer. Men det at du vet om den, kan føre til at du kan bruke den til din fordel.

Generalisering

Generalisering har jeg allerede pratet litt om, men angående dette kan det være nyttig å vite en ting. Folk flest elsker å generalisere, og det ligger i vår natur. Generalisering er et fenomen som gjør at vi blant annet kan lære fort, ved å trekke sammenligninger til tidligere erfaringer. Det er f. eks lettere å lære ett mattestykke, dersom du tidligere har lært deg et annet – lignende mattestykke. Uheldigvis kan generalisering vise seg frem på de verste måter, f. eks rasisme og fordommer.

Generalisering kan også føre til mindre valgmuligheter. Hvordan? Fordi vi takket være generaliseringen, ønsker å holde oss til en kjent virkelighet. Dette fører til motstand når vi svinger innom andre løsninger en de «kjente» løsningene. Derfor kjenner vi så mye motstand med en gang vi møter en situasjon som ikke er kjent for oss. Har du hørt uttrykke å «Pushe comfortsonen»? Dette handler om å bli kjent med det ukjente, fordi det kan ende opp til din fordel.  Men så mange kjenner heller på frykten for å gi slipp på den virkeligheten som er kjent for de at de aldri får oppleve de fordelene det kan innebære å utforske hva som ligger utenfor comfortsonen.

Det er enklere å endre modellen, enn virkeligheten

Dersom man har angst for å f. eks kjøre bil, vil det være mye mer fordelaktig å endre på modellen sin som sier at det skal oppstå en fryktrespons i bil, enn å leve et liv hvor man skal prøve å klare seg uten bil. Og det er her NLP kommer inn.

I NLP har man mange «patterns» eller strategier for å endre modellen man ser verden gjennom. Dette kan hjelpe mennesker med å ta kontroll på angst, få bukt med bekymringer, bli mer kreative, få større selvfølelse – alt i alt kan man bruke NLP til å leve et rikere liv.

Richard Bandler er en av oppfinnerne av NLP. Han har blant mange andre, skrevet boka «Richard Bandler’s guide to trance-formation». Her skriver han blant annet om hvordan han har hjulpet mennesker som lider av post-traumatisk stresssyndrom, fobier, og angst, og vi får vite «teknologien» bak det. Mye bygger på disse strategiene som kan gjøre slik at de med post-traumatisk stresssyndrom heller disassosierer seg fra de grusomme hendelsene de har opplevd, i stedet for å gjenleve de hver dag.

Dersom du synes dette hørtes litt søkt ut (og jeg forstår at det kan gjøre det), kan du heller se en video av selveste Dr. Richard Bandler, og hvordan han hjelper en dame med å komme over vonde minner fra en flykapring. Dette er en utrolig fascinerende video!

Utrolig? La meg få vite hva du synes om dette!