Case: Det er ikke alle sosiale interaksjoner som er positive. I løpet av en dag der man møter mange nye mennesker er det ikke sikkert at alle har en positiv innstilling til deg. Det finnes folk som er mistenksomme fra før av og viser misnøye mot nye mennesker. Fordi di er mistenksomme vil de kanskje beskylde deg for å være noe du ikke er, de vil sette deg i en bås du i utgangspunktet ikke hører hjemme i. I noen tilfeller kan denne beskyldningen/båssettingen bli sterkere dersom man i farten prøver å forklare seg. Derfor bør man bli bevisst på hvordan man svarer tilbake og hva man uttrykker. En slik beskyldning/båssetting blir gjerne uttrykt ved en enkelt setning, og dersom du vet hvordan å reagere kan du motbevise den like raskt som den dukket opp.
Teori: Enkelte ganger hender det at andre ‘tester’ en, eller setter en i bÃ¥s ved Ã¥ bruke sprÃ¥ket som virkemiddel. Dette gjøres enten bevisst eller ubevisst og ofte pÃ¥ en mÃ¥te som framstiller deg negativt. Man kan unngÃ¥ dette ved Ã¥ være bevisst pÃ¥ hva man sier tilbake. Et enkelt eksempel pÃ¥ dette: Person A gÃ¥r nedover korridoren, bak han gÃ¥r person B. Plutselig sier person B til person A «Hei, styggen!». Om person A snur seg, vil han umiddelbart bekrefte at det er han som er stygg. Han gir seg selv en negativ bekreftelse, mens B fÃ¥r en positiv bekreftelse, med tanke pÃ¥ at han da hadde rett og at han er en person som kan bestemme at andre er stygge. Dersom A reagerer pÃ¥ en likegyldig mÃ¥te, fÃ¥r ikke B noe som helst bekreftelse og A vil dermed være den som har rett, den som B mÃ¥ strekke seg etter. Merk at dette er et utrolig enkelt eksempel bare for Ã¥ illustrere poenget. I virkeligheten kan man møte pÃ¥ andre negativt ladete utsagn som:
- «Er du frekk? Du er frekk du!»
- «Hvorfor er du sÃ¥ enkel?»
- «Prøver du Ã¥ overtale meg?»
Når man blir møtt med slike utsagn, gjelder det å ikke la den andre parten klare å sette deg i den båsen, som f.eks at du prøver å overtale den andre. Reager på en måte som at dette ikke passer inn med din virkelighet, du har ikke en gang tenkt på å overtale den personen. Styr unna ved å reagere på riktig måte.
Ulike måter å reagere på slike utsagn kan være:
- Svar pÃ¥ spørsmÃ¥let du skulle ønske du fikk. Har du lagt merke til at politikerne svært sjeldent svarer konkret pÃ¥ spørsmÃ¥lene de fÃ¥r? Spesielt nÃ¥r de fÃ¥r et spørsmÃ¥l de ikke liker. Det de gjør istedet er Ã¥ svare pÃ¥ det spørsmÃ¥let de skulle ønske de fikk. Dersom du fÃ¥r et spørsmÃ¥l som «Hvorfor klarer du aldri Ã¥ oppfylle vÃ¥re ønsker? Svarer man: «Noen ganger kan det være vanskelig Ã¥ nÃ¥ sine mÃ¥l, da enkelte mÃ¥l kan ha en tendens til Ã¥ overstyre andre.» Det som blir gjort her er at man demper den andres harde beskyldning, og svarer slik situasjonen er ut i fra din virkelighet.
- Avled med et annet spørsmÃ¥l, eller pÃ¥stand. Dersom noen prøver Ã¥ sette deg i bÃ¥s, avled med noe helt annet som om du ikke hørte hva som ble sagt. «Fin dag i dag?», «og ellers?». Dette kan ofte virke provoserende enkelte ganger, og i slike situasjoner er bør man ty til neste punkt.
- Likegyldighet illustrerer at den andre ikke klarer Ã¥ trenge inn i din virkelighet. Du har en for sterk ramme for slike unyttige utsagn (LEGG FRAMELINK HER), dermed er det du som plutselig bestemmer hvor ‘landet ligger’. En konsekvens av dette kan og være at den andre forsøker Ã¥ fÃ¥ bekreftelse av det pÃ¥ andre mÃ¥ter, ved f. eks Ã¥ endre oppførsel. Med dette vil jeg gjerne komme med et eksempel jeg opplevde for ikke sÃ¥ lenge siden:
Jeg jobber for tiden i en stor butikk, og denne butikken har tusenvis av varer. Her om dagen fikk vi en ny last med varer og jeg mÃ¥tte ned pÃ¥ lageret for Ã¥ hente de. Dette innebærer at jeg mÃ¥ ned med en jekketralle for deretter Ã¥ kjøre inn to paller i heisen. Da jeg kom opp i butikken merket jeg at det tok litt tid Ã¥ laste ut varene fordi jeg mÃ¥tte vente pÃ¥ tur for Ã¥ komme ut. Litt senere da jeg kommer ned igjen ser jeg en ansatt ved nabobutikken tydelig utÃ¥lmodig og litt gretten. Han lirer av seg følgende gloser pÃ¥ nordnorsk: «Ka faen e’ det som tar sÃ¥ jævlig med tid her da? Har du tenkt pÃ¥ at andre kanskje ska’ bruk heisen ditt pessoar, gikk du dæ vill i heisen kanskje?» (fritt etter hukommelsen, tror faktisk ikke jeg ble kalt pessoar, men noe i den duren) Dette ble sagt halvveis pÃ¥ fleip, og halvveis i alvor. Dette vet jeg fordi vedkommende er en bekjent, og jeg vet hvordan han ‘opererer’. PÃ¥ en slik uttalelse sÃ¥nn i forbifarten hadde jeg et knippe alternativer Ã¥ reagere pÃ¥:
- Jeg erkjenner at det tok lang tid og prøver kanskje å forklare at det i utgangspunktet ikke var min feil at heisen var treg.
- Jeg er likegyldig i kroppspråket og konsentrerer meg heller om å gjøre resten av arbeidet på en effektiv måte.
Selvsagt ble siste alternativ valgt og siden denne personen ikke fikk den reaksjonen han ønsket, avslo jeg det faktum at jeg var i den båsen han ville ha meg i. Det han sa stemte ikke med min virkelighet, så han fikk en helt annen reaksjon enn forventet. Nå ble situasjonen plutselig snudd og det er han som er i en bås og som må ha sosiale bekreftelser fra meg. Derfor gikk han nesten umiddelbart vekk fra den prøvende og dominante oppførselen, til å spørre spørsmål han visste han ville få svar på.
Konklusjon: Reager på en annen måte enn det den andre parten har lagt til rette for, enten ved å reagere på måten du skulle ønske situasjonen ble tilrettelagt på, avlede med noe helt annet, eller å være likegyldig. Denne artikkelen mener ikke at man alltid skal reagere på spesifikke måter til en hver tid. Bruk dette som verktøy når man en gang trenger det, ellers er det du som blir den negative.