Jeg synes det er interessant at et hvert menneske i en viss grad lever i sin egen virkelighet. Med dette menes hvordan det mennesket tolker det som skjer i dets livssituasjon, og hva det velger å gjøre med det. Det viser seg at siden mennesker er så forskjellige vil de reagere ulikt på det som skjer i en viss situasjon. Fordelen med å være bevisst på dette er  at man etterhvert ikke tolker noe som absolutt, en situasjon er ikke enten dårlig eller bra, det er hva som skjer i hodet ditt som avgjør det. Dette er i begynnelsen litt vrient å skjønne, men hold tunga rett i munnen og les sakte så vil det nok feste seg. Da jeg skjønte dette følte jeg det hvertfall som om en dør åpnet seg, og jeg er sikker på at det samme skjer med deg.
La meg illustrere dette med et eksempel:
- person 1 (p1) er i dårlig humør
- person 2 (p2) er i godt humør
Begge faller på gaten.
Samme ting skjer med begge, men det skal vise seg å forløpe helt annerledes for de ulike personene.
P1 tenker; Au, Hvorfor meg? Dårlige ting skjer med meg hele tiden. Jeg er så lei.
p2 tenker; Aj, der falt jeg gitt! Opp igjen nå, på tide å komme seg avgårde.
Destruktive tanker som p1 utviser kommer fra ett sted, frustrasjon. Frustrasjon over at ting «alltid» gÃ¥r dÃ¥rlig. De har ett formÃ¥l, enda mer frustrasjon. Ved Ã¥ spørre seg selv, «Hvorfor akkurat meg?» eller si: «typisk!» vil man bekrefte at det gÃ¥r dÃ¥rlig for en og man vil begynne Ã¥ lete etter flere lignende hendelser slik at man kan bekrefte at dette var en typisk lei situasjon. «Ã…h, dette skjer meg bestandig! NÃ¥r var sist jeg opplevde det? Jo, i gÃ¥r, og dagen før der igjen». Man leter etter Ã¥ fÃ¥ bekreftet sin identitet som uheldig person, og man tar seg faktisk nær av det hver gang man snubler over en bekreftelse som styrker oppunder denne falske identiteten. Du kan si man tar et ubevisst aktivt valg i Ã¥ føle seg nedfor.
Spiralen går nedover. En negativ tanke vil avle flere negative tanker. Eller oppover. En positiv tanke vil avle flere positive tanker.
Den gode nyheten er at det samme gjelder p2. For hvert situasjon som p2 hÃ¥ndterer godt, vil han fÃ¥ styrket selvibildet sitt som en person som hÃ¥ndterer situasjoner godt. Han gÃ¥r videre etter Ã¥ ha falt, ler litt av det og er tilbake i den tilstanden han var i fra før av. Kanskje han tenker ubevisst; «Dette er da ingen sak. Har da falt kraftigere enn det før og kommet meg opp.» Kanskje han begynner Ã¥ tenke pÃ¥ fortidige situasjoner hvor han har hÃ¥ndtert et problem eller situasjon godt. Dette styrker hans identitet som en som klarer seg bra her i livet, og han vil ved neste situasjon tenke: «Dette er da ingen sak for meg, har da vært ute i en vinternatt før.»
Her har vi altså to ulike mennesker som opplever en situasjon helt likt. Det som utgjør den ene forskjellen er hvordan de begge tolker denne på ulikt vis. Som Tolle sier, ting er som de er. Det er hvordan vi tolker de som avgjør hvordan situasjoner påvirker oss. Vi fester ved mentale merkelapper til situasjoner og opplevelser som ligner de vi har hatt før.
Hvorfor er det slik?
Mennesker er omtrent avhengig av å sette ting i kategorier og båser. Det er på en slik måte vi har overlevd og utviklet oss på. Hjernen har et arkiv med saker og ting som den kjenner igjen fra før av. Du kjenner kjapt igjen en bil. Du vet hvordan et tre ser ut selv om et tre kan komme i mange former og fasonger. Det finnes gode opplevelser og det finnes negative opplevelser.
Dette arkivet gjør at vi er kjappe med avtrekkeren når noe skjer med oss eller når vi opplever noe. I løpet av rask tid har hjernen bestemt seg om det du nettopp opplevde var bra eller dårlig. Og vi skal være takknemlig for at vi er konstruert på denne måten. Det har hjulpet oss i å holde oss i livet opp igjennom alle disse årene. Men på samme måte som angst (hvor fight or flight instinktet kan slå inn i helt trygge situasjoner) kan vi ikke alltid stole på følelsene hjernen gir oss. Om vi får en negativ følelse av en situasjon eller til og med en person (fordommer?) kan det være hjernen som er litt for behjelpelig med å styre din atferd.
Dette er et lite paradoks, ettersom slik vi føler er virkelig. Man styres av følelsene sine, er du glad så er du glad, er du trist så er du trist. Og man bør absolutt stole på sine følelser. MEN, vit at følelsene som genereres av en viss hendelse er et produkt av hjernens tolkning og til en viss grad kroppens tilstand i det øyeblikket hendelsen skjer.
Det vil si at en situasjon er ikke dÃ¥rlig før hjernen din har bestemt at den er dÃ¥rlig. Det er her Tolle kommer inn. Han viser oss at ved Ã¥ være i nÃ¥et i det noe skjer vil du ikke henge deg opp i hvordan hjernen tolker det. Ting er som det er. Dersom jeg mÃ¥ trøste et grÃ¥tende barn kan jeg la meg irritere av det (la hjernen tolke) fordi jeg kanskje har en «dÃ¥rlig» dag, eller jeg kan være i nÃ¥et og ikke legge til det som skjer som et tillegg til min dÃ¥rlige dag. Det riktige ville være: «Dette barnet grÃ¥ter, okey – hva er riktige handling nÃ¥?»
Ikke ta barnets grÃ¥t som et element hvis formÃ¥l er Ã¥ gjøre din dag enda mer dÃ¥rlig. Da har du hengt ved en mental merkelapp og «feiltolket» situasjonen.
Din virkelighet er slik du oppfatter den, og det ville være unødvendig å legge til flere negative elementer enn nødvendig. Det ville vært like unødvendig å blåse en negativ situasjon ut av proporsjoner, slik man har en tendens til å gjøre.
Hvordan du oppfatter din virkelighet påvirker måten du lever på, og din generelle tilstand.
Bli bevisst når du er i en negativ tilstand, og utnytt det når du er i en god tilstand.
