Dette innlegget er første del av totalt tre deler. Jeg fant det hensiktsmessig å dele det opp, da jeg kommer til å presentere noe materiale som kanskje stikker dypere enn vanlig. De neste innleggene kommer de to første mandagene fremover.
Jeg har skrevet en del om personlig utvikling, både indre og ytre utvikling. I vår informasjonsalder hvor ting skal gå hurtig og konsumeres kjapt, har jeg sett og erfart at mange er opptatt av hvordan å utvikle sitt ytre liv.
Ytre utvikling
Å utvikle seg på den måten at man får mer av noe, enten i form av et oppnådd mål, penger, flere relasjoner, eller lignende. Man ønsker noe «der ute», og man gjør grep for å få det. Dette handler om det å gjøre noe – du må møte opp et sted, du må snakke med noen, du må presse dine komfortsoner.
Det å være opptatt av sin egen ytre utvikling, er det ingenting galt med. Jeg er selv det, og bruker mye tid på dette. Det som kan bli ulempen med å utvikle sitt ytre liv, er når du tror at dette er den eneste måten å utvikle deg selv på. Du blir så opptatt av å utvikle ditt ytre liv at du taper deg selv i de daglige gjøremål.
Hva er poenget med en plettfri hage, når din egen mentale hage er full av ugress?
I vårt land, og i den vestlige verden, har det dannet seg en del normer og verdier jeg personlig setter spørsmålstegn til. Da snakker jeg om
- Status – ytre og jordiske eiendeler blir brukt til å bekrefte identitet. Vi identifiserer oss med pengene våre, og hva vi har kjøpt for de.
- Konformisme – Det å være som «alle andre» er det eneste riktige. Enten er du en av oss, eller så er du en av de.
- Uekte kommunikasjon – Ord og setninger blir brukt, selv om budskapet ikke harmonerer med det senderen egentlig mener.
- Grådighet – Vi vil ha mer.
- Fordommer og fiendlighet – det som er fremmed er galt
Indre vekst
Det å utvikle sitt indre liv handler om det i livet ditt som er abstrakt. Ting du ikke kan ta på, eller se.
Indre utvikling handler om måten du relaterer deg til din livssituasjon. Indre utvikling handler om å kunne bane vei for nye tilstander i din kropp som gir grobunn for kjærlighet, ro, lidenskap, og ekte glede over bare det å være i live.
Indre utvikling er å handle ut i fra ditt autentiske «jeg».
I vårt samfunn er det en norm at vi tilpasser oss andre mennesker. Dette er det ingenting galt med, da et slikt behov ligger dypt forankret i oss fra tidenes morgen. Om en huleboer plutselig drev med avvikende oppførsel, ville det tatt kort tid før han ikke lenger ble en del av stammen. Noe som mest sannsynlig ville bety døden for vedkommende.
Dessverre er det blitt slik at vi i dag tilpasser oss det vi tror andre forventer av oss. Vi lever etter forventninger av andre. Og her kommer paradokset, hvordan kan vi vite hva andre forventer? Om vi lever etter andres forventninger, og dette skulle vise seg å være helt feil – at de overhodet ikke forventet noe av oss – hvem sine forventninger lever vi da etter? Ingens. Dette vil altså si at vi lever etter forventninger som ikke finnes, annet enn i vår egen oppfattelse. Og hvorfor er det slik at du, kun du, skal leve etter «de andres» forventninger? Når vi er ute i en sosial setting, vil fenomenet «the spotlight effect» oppstå. Dette handler om at jeg tror «de andre» følger like mye med meg, som det jeg selv gjør. Det føles som om alle legger merke til meg, og ser alle «svakhetene» mine. Det artige er at slik vil mest sannsynlig «de andre» også føle det. Egentlig går de fleste rundt og dedikerer tanker til seg selv, og sin egen oppførsel. De dømmer seg selv ut i fra det de tror andre mennesker tror om dem. Om dette ikke er sant, hvor kommer disse tankene fra da?
Deg selv. Vår virkelighetsoppfattelse er full av paradokser.
