Vi lever alle i vår virkelighet. Min oppfattelse av virkeligheten er totalt annerledes enn din, selv om vi deler visse fellestrekk. I NLP, heter det: «Kartet er ikke terrenget». Et kart danner et oversiktsbilde over ett terreng, men det vil aldri kunne gjengi terrenget slik det faktisk er.
Det finnes ingen objektiv virkelighet, kun din, eller min subjektive oppfattelse av den. Dette er roten til mye konflikt – når vi ikke tenker på, eller anerkjenner forskjeller i måten vi oppfatter virkeligheten på. Det finnes ingen sannhet, enn det som er sant for deg. Det er ikke sikkert andres sannheter er dine sannheter, slik vil det være, og det må vi akseptere.
Neste gang du befinner deg i en konflikt, aksepter forskjellen mellom deg og den andre. Se på denne forskjellen som et bevis på hvor ulike vi mennesker er, samtidig som vi har så mye til felles. Aksepter at den andre personen står på «sitt», for den har en sannhet ingen kan ta fra den. Og du har din. Dere er i aller høyeste grad levende mennesker med ulike oppfatninger. Legg så merke til om du kan kjenne deg igjen i noe av den andre personen. Måten personen argumenterer for sin egen sannhet. Om personen kommer med nedlatende bemerkninger, eller prøver å vri på «sannheten». Kjenner du det igjen? Ta bort innholdet, og se på formen. Hva ser du da? Er ikke dette noe du kunne gjort? Er dette en menneskelig egenskap du kjenner igjen?
Det menneskelige fellesskap
Til tross forskjellene som kan oppstå blant andre kulturer, religioner, og livssyn, har vi alle noe til felles. Noe som beveger seg utenfor innhold, og som heller mer mot form. Vi er alle avhengige av mat fra moder jord, av oksygenet som plantene produserer, og vannet som springer frem fra ulike bekker og kilder. Vi lever på jorden, og ikke minst, vi som befinner oss på jordkloden, lever i samme tid. Vi deler ikke bare grunnleggende eksistensielle byggeklosser, men også den noe mer abstrakte tiden. Vi er alle i samme rom – tiden.
Med dette i tankene, kan du kjenne fellesskapet til andre, til og med fremmede mennesker? Når du befinner deg ute i parken, eller i byen, og ser alle disse fremmede menneskene – vil du da være i stand til å kjenne det usynlige fellesskapet?
Når du kjemper for din sannhet, kjemper du også for å prøve å overføre din sannhet over til den andres virkelighetsoppfattelse. Spør deg selv, hvilken rett har du til å gjøre dette? Hva gjør deg smartere enn den andre personen? Hva er det i deg som ønsker at du skal ha rett, mens du vil vise at den andre personen tar feil? Eckhart Tolle kaller dette for ego. Den «lille» versjonen av deg. Egoet ditt ønsker alltid å ha rett, vil bekrefte seg selv, og vil ha mer av alt. Som det kommer frem under skriftene til Tolle, gjør vi en stor feil når vi identifiserer oss med vårt ego. Jeg ser på egoet som en selvoppholdelsesdrift som i dag er ute av kontroll. I steinalderen sørget egoet vårt for at vi kom oss først frem til maten, at vi fikk kvittet oss med trusler, og at vi fikk tilgang til den ekstra pelsen for å overleve vinteren.
I dag har vi dekket alle disse primærbehovene, men allikevel jobber egoet vårt på spreng. Selvoppholdelsesdriften er ute av kontroll. Dette skaper en enorm frustrasjon, fordi vi identifiserer oss med noe som ikke får nok. Nok av hva da? Vi får ikke nok av det egoet krever – bekreftelse. Når egoet vårt skal ha bekreftelse, må det ha det gjennom å vinne diskusjoner, å ha mer rett enn andre. Egoet blir bekreftet når vi kan se ned på andre, og si at «slik ville aldri jeg gjort», og når vi gjør noe som fører til at andre mennesker ser opp til oss.
